Corvetten La Recherche i isen

Recherche-samlingen består av 27 originale litografier som stammer fra ekspedisjonen som forkortet hadde tittelen «Commission scientifique du Nord», men som oftest kalles Recherche-ekspedisjonen – etter ekspedisjonens fartøy – den franske korvetten La Recherche.

I årene 1838-40 ble naturforholdene på Svalbard, i Nordishavet, på Nordkalotten samt på Færøyene og Island gjort til gjenstand for omfattende undersøkelser av den stort anlagte og ambisiøse ekspedisjonen. Dens høye beskytter og entusiastiske pådriver var «borgerkongen» Louis Philippe (1773-1850).

I 1795 foretok han en reise inkognito gjennom det området vi i dag kaller Nordkalotten. Den gjestfrihet han møtte her gjorde han til en sann norgesvenn. Ekspedisjonen hadde en rekke svakheter og mangler i gjennomførelsen av sitt program. Likevel ble det på mange områder levert et godt og verdifullt arbeid, på visse områder ble det gjort naturvitenskapelige oppdagelser av epokegjørende betydning. I ekspedisjonene deltok vitenskapsmenn – foruten fra Frankrike, også fra Norge, Sverige og Danmark.

Den første turen til Spitsbergen, i 1838, gikk til Bellsund, hvor man kastet anker den 25. juli, nesten en måned senere enn planlagt. Allerede den 5. august satte man kursen sydover igjen.

Året etter var målet Magdalenafjorden. Her hadde ekspedisjonen sin stasjon fra 31. juli til 13. august. Resultatet av denne reisen ga mer omfattende resultater rent vitenskapelig sett. På hjemturen anløp ekspedisjonen Bjørnøya.

I boken La Recherche - en ekspedisjon mot nord leser vi om den franske maleren Francois Biard og hans 19 år gamle kjæreste Léonie d’Aunet som fulgte med til Spitsbergen. Da kvinner egentlig ikke hadde adgang til å reise med franske marinefartøyer, valgte de å reise nordover på egenhånd for så å møte La Recherche i Hammerfest. Der oppe, nesten ved verdens ende, ville man kunne fravike reglene! Ferden begynte med dampskip via Hamburg og København til Helsingborg, derfra med hesteskyss til Christiania ”forbi et utall av små byer med skrekkelige navn strittende av konsonanter”. I 1854 ga Léonie ut en bok om Spitsbergenferden med tittelen Voyage d’une femme au Spitsberg. Den utkom i hele 9 utgaver, den siste i 1889. Foruten hennes noe bastante erklæring om at hun var den første kvinne til å sette sin fot på Spitsbergen, og om at hun også ville være den siste, består denne boken av i stor grad svært korrekte betraktninger om ikke bare Spitsbergen, men også flere steder langs norskekysten. Trondheim synes for henne å være det siste stedet på veien mot nord det kunne være mulig å oppholde seg over lengre tid.

François Biard produserte en stor samling tegninger og maleristudier fra Spitsbergen. Likevel ble bare et bilde opptatt i litografisamlingen, nemlig det som viser ekspedisjonslederen Paul Gaimard ved Borgermesterporten på Bjørnøya. En meget stort anlagt publikasjonsserie som ikke ble fullført omfatter blant annet astronomi, hydrografi, geologi, mineralogi og meget mere. Det som særlig er interessant er det såkalte Atlas pittoresque, to bind på til sammen 310 plansjer i folioformat som ruller Nordens natur og kultur opp for tilskuerne.

De 13 litografiene fra Bellsund (nr 128-140), samt korvetten La Recherche, i nærheten av Bjørnøya (nr 141) er tegnet av Auguste Mayer (1805-1890), marine- og landskapsmaler representert i mange franske muséer. Selve Bjørnøya (nr 142) er tegnet av François Biard (1799-1882). Bartélemy Lauvergne (1805-1871) er mester for bildene fra Magdalenefjorden (nr 143-154).